Upgrade to Chess.com Premium!

Palestinians will avenge death of martyrs

 

A senior Iranian military commander says Palestinians are determined to avenge the deaths of their countrymen killed in recent Israeli strikes.

“We will chase you house by house and will avenge every drop of blood [shed from] our martyrs in Palestine, and this is the starting point of the awakening of Muslim nations for defeating you,” Brigadier General Hossein Salami, the second-in-command of the Islamic Revolution Guards Corps (IRGC), said on Friday.

The general said no spot in the occupied Palestinian territories is safe for the Zionists, adding, “Today, the [power of] Palestinian resistance’s missiles are far beyond the Zionists’ estimate.”

Salami said the Palestinian nation will emerge winner in the ongoing war on the Gaza Strip and the “Muslim world will finally become a grave for the policies of the United States, the Zionist regime and their regional reactionary allies.”

“The power balance will change in favor of the Muslim world and we warn the Zionists that you are a rootless community having no territory, no race, no history and no composing element of a nation,” said the Iranian commander.

On Friday, massive rallies were held across Iran on International Quds Day in another show of support for the oppressed Palestinian nation in the face of Israeli occupation and atrocities.

Demonstrators carried placards and chanted anti-Israel slogans, condemning the Zionist regime’s fresh bloody offensive against the besieged Gaza Strip amid the silence of the international community.

This year’s anti-Israel protests are being held as Israeli warplanes and tanks have been pounding numerous sites inside Gaza, killing innocent residents of the impoverished Palestinian enclave over the past 18 days.

Nearly 830 Palestinians have so far been killed and over 5,200 wounded since the Israeli military first launched its onslaught on the Palestinian enclave on July 8

Comments


  • 8 weeks ago

    estalo73

    Jeg er motstander av all vold/trusler/mord enten det blir gjort av Hamas eller den israelske hær. Jeg er egentlig prinsippiell motstander av at noen tror de er "et høyere vesen" enn oss andre. Skal man se biologisk objektivt på drap så er det faktisk fra naturens siden unaturlig for oss å drepe artsfrender. Uansett hvilken religion man ser som "sannheten" så er det visse etiske/moralske retningslinjer vi -og andre må følge. Jeg tenker på FN's menneskerettighserklæringen og de 30 artikler som skal rettleie oss inn på rett spor. Legger et godt utdrag av traktaten her, og håper alle sjakkspillere her vil leve etter de og respektere de.



    FRIHET.

    Frihet er avledet fra ordet fri, et begrep som er kommet til norsk språk fra lavtysk, og betegner det motsatte av være fanget, bundet, eller begrenset.Å være fri og i frihet er å være ubundet, uavhengig; med fulle rettigheter, det være politiske rettigheter, demokratiske rettigheter, ha pressefrihet, trosfrihet, og ytringsfrihet, og lignende. 

    Forståelse av «frihet»

    Ordet frihet kan brukes i flere betydninger. Frihet kan politisk bety selvstendighet (suverenitet), selvstyre, demokrati, pressefrihet, trosfrihet, ytringsfrihet, å kjempe for landets frihet, rettstrygghet. Frihet kan bety mulighet til å ferdes fritt (allemannsretten), å ikke bli satt i fangenskap eller ikke å leve i slaveri. Frihet kan bety rett, mulighet til noe (uten tvang) bevegelsesfrihet, handlefrihet, religionsfrihet, valgfrihet.

    Frihet, likhet og brorskap ble lansert som slagord under den franske revolusjonen. På engelsk omtales de fire friheter som talefrihet, religionsfrihet, frihet fra nød, frihet fra frykt. Innenfor EU/EØS er de fire friheter: Fri bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og personer. Man kan også tillate seg å ta en frihet fra samfunnets konvensjoner. Historisk hadde adelen friheter som allmuen ikke hadde. Frihet kan også være fritak fra skyld, tjeneste, skatt eller lignende (skattefrihet, skyldfrihet, pantefrihet). Andre uttrykk for frihet er handlefrihet, frihet til å velge og frihet under ansvar. Frihet handler om å være uten noe eller slippe å gjøre noe, å være uten bånd, restriksjoner eller tvang.

    I individuell og filosofisk forstand er frihet den kvalitet eller verdi som enkeltindivider har for å kontrollere deres egne handlinger. Å forstå frihet involverer hvordan vi forestiller oss og strukturer enkeltindividets roller og ansvar i samfunnet i henhold til begreper som fri vilje og determinisme, noe som involverer metafysiske tankerekker.

    Den politiske teoretikeren Isaiah Berlin delte i essayet Two Concepts of Liberty («To oppfatninger om frihet») frihet inn i «negativ frihet» og «positiv frihet».[3] Negativ frihet forstås som frihet fra tvang eller ytre påvirkning, mens positiv frihet forstås som reell mulighet til å realisere sine valg og muligheter. Klassiske liberale oppfatninger av frihet består av enkeltindividenes frihet fra ytre tvang (negativ frihetsoppfatning). Denne oppfatningen, som sammenfaller med liberalistiske oppfatninger, antyder at folk burde, må, og kunne oppføre seg i henhold til deres egen fri vilje, og selv ta ansvar for deres egne handlinger. I kontrast vektlegger sosiale liberale oppfatninger på frihet på samfunnsmessig struktur og er derfor rettet mot å sikre egalitarisme, tanken om at alle mennesker er like (positiv frihetsoppfatning). I føydale samfunn var «frihet» et landområde innenfor arvelig rett (som odelsrett) hvor rettighetene til herskeren eller monarken var oppgitt eller forlatt.

    Etymologi

    Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett rase, kjønn, religion eller annen status, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.

    Menneskerettighetene bygger normalt sett på filosofien som kalles naturrett og naturrettens rettsprinsipper. De viktigste menneskerettighetene er de rettighetene som naturretten innrømmer alle levende vesener, nemlig personlig frihet, næringsfrihet, organisasjonsfrihet og retten til å binde seg ved løfte, avtale eller skadegjørende handling. I den vestlige kulturen regner vi også retten til liv, ytringsfrihet, stemmerett, rettssikkerhet og religionsfrihet som viktige menneskerettigheter.

    Et lands forhold til menneskerettighetene nedfelles normalt i landets konstitusjon. FN-pakten bestemmer at menneskerettighetene skal konvensjonsfestes. I årene etter 1945 er omfattende menneskerettigheter nedfelt i en rekke internasjonale erklæringer og konvensjoner. Dette kan være moralsk og politisk forpliktende erklæringer som «Verdenserklæringen om menneskerettighetene». Eller det kan være juridisk bindende konvensjoner som for eksempel Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

    I tillegg til å være et sentralt moralsk, politisk og juridisk virkemiddel i moderne politikk, både nasjonalt og internasjonalt, i forsvaret for individers rettigheter, utgjør menneskerettighetene viktige og kontroversielle forskningsområder innen både filosofi og juss.

    Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av De forente nasjoners tredje generalforsamling den 10. desember 1948 med 48 lands ja-stemmer. Ingen land stemte mot. Åtte land avsto fra å stemme.

    Sovjetunionens og Polens delegerte protesterte mot det de hevdet var erklæringens utpreget borgerlige ånd: «Det er de eiendomsløse klassers krav på beskyttelse for sine økonomiske vitale krav som er viktige, ikke slike formelle rettigheter som likhet for loven osv.»

    Menneskerettighetserklæringen er oversatt til omkring 330 språk pr. 2004, noe som ifølge Guinness rekordbok gir erklæringen status som det dokumentet som er oversatt til flest språk.


    Erklæringen er ikke juridisk bindende. Det er derimot (ved ratifisering) FNs syv internasjonale menneskerettighetsavtaler, som bygger på erklæringen:


    Den internasjonale konvensjon om eliminering av alle former for rasediskriminering (ICERD, 21. desember 1965)

    FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (ICCPR, 16. desember 1966)

    Den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR, 16. desember 1966)

    De forente nasjoners kvinnekonvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW, 18. desember 1979)

    FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CAT, 10. desember 1984)

    FNs konvensjon om barns rettigheter (CRC, 20. november 1989)

    FNs konvensjon som beskytter alle arbeidsmigranter og deres familier (ICRMW, 18. desember 1990)


    Erklæringen

    Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden, da tilsidesettelsen av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål, da det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse, da det er nødvendig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene, da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskets verdighet og verdi og på like rettigheter for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre livsstandard under større frihet, da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir allment respektert og overholdt, da en felles forståelse av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for å virkeliggjøre denne forpliktelse, kunngjør generalforsamlingen nå denne verdenserklæring om menneskerettighetene som et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet.

    Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden, da tilsidesettelsen av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål, da det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse, da det er nødvendig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene, da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskets verdighet og verdi og på like rettigheter for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre livsstandard under større frihet, da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir allment respektert og overholdt, da en felles forståelse av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for å virkeliggjøre denne forpliktelse, kunngjør generalforsamlingen nå denne verdenserklæring om menneskerettighetene som et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet.



    de 30 artiklene.


    Artikkel 1

    Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.


    Artikkel 2

    Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.


    Artikkel 3

    Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.


    Artikkel 4

    Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.


    Artikkel 5

    Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.


    Artikkel 6

    Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt.


    Artikkel 7

    Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.


    Artikkel 8

    Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.


    Artikkel 9

    Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.


    Artikkel 10

    Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.


    Artikkel 11

    Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.

    Ingen må dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.


    Artikkel 12

    Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.


    Artikkel 13

    Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.

    Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.


    Artikkel 14

    Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.

    Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.


    Artikkel 15

    Enhver har rett til et statsborgerskap.

    Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.


    Artikkel 16

    Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.

    Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.

    Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.


    Artikkel 17

    Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.

    Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.


    Artikkel 18

    Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.


    Artikkel 19

    Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.


    Artikkel 20

    Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.

    Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.


    Artikkel 21

    Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.

    Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.

    Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.


    Artikkel 22

    Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.


    Artikkel 23

    Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.

    Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.

    Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans/hennes familie og ham/henne selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.

    Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.


    Artikkel 24

    Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.


    Artikkel 25

    Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.

    Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.


    Artikkel 26

    Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.

    Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.

    Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.


    Artikkel 27

    Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskaplige fremgang og dens goder.

    Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.


    Artikkel 28

    Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.


    Artikkel 29

    Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.

    Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.

    Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.


    Artikkel 30

     

    Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.


    Jeg får til slutt sitere Karl Marx: "Religion er som opium for folket"

Back to Top

Post your reply: