x
Chess - Play & Learn

Chess.com

FREE - In Google Play

FREE - in Win Phone Store

VIEW

Rapport runde 4

captainSpook
May 4, 2015, 11:01 AM 11

Hu hei som tiden flyr. Hadde tenkt å pløye gjennom partiet Akselpaksel-blodbuse i dag. Men nei, nå er det allerede kveld og skal tidlig opp i morgen. Og turneringen skrider ufortrødent videre, så følgende er et runderableri. Man burde vel ikke la seg overraske over noe i sjakk, det kan være være seigt og pinefult før det helt plutselig er over. En uventet bukk, en kognitiv funksjonssvikt, en snedig felle, eller kongen i øyet! Sjakkens sorger er mange.

 

Etter at alle (mindre vanlige) åpningstrekk var unnagjort i partiet mellom Akselpaksel og blodbuse, og midtspillets taktiske minefelt var vel detonert, lå jo alt til rette for et spennende og jevnspillt sluttspill! Det eneste jeg ikke så komme var remis, og det var en skikkelig bukk!  Man må være profylaktisk som sjakkspiller, og tydeligvis også som kommentator. Stockfish kan til spillernes glede formidle at den finner stillingen godt innenfor remissonen, så ingen tabbe av noen spillere slik sett, men det hadde vært spennende å se sluttspillet spilt ut, det er langt fra gitt at begge spillerne ville funnet de riktige planene. Det kan vi vel uten å fornærme noen, gå ut fra at ikke ville skjedd. Men remis er lov, remis er et halvt poeng i banken, og remis er ikke et tap men også en tapt vinst.

Om sjakk er brutalt, så kan jeg også legge til at å analysere partier i dybden med et superprogram er direkte filleristende for moralen. Eller for å si det på en annen måte, jeg forstår akkurat nok sjakk til å forstå hvor elendig jeg er over brettet (ingen andre nevnt alle andre glemt)! Det virker kanskje ikke spesielt konstruktivt, og på et vis er det ikke det. For den romantiske tanken om at man spiller det samme spillet som de beste, så er det kanskje best å skru av computeren og bare la være å undersøke veivalgene man har bak seg. Kun titte fram mot neste steg. Tror aldri følelsen av å spille bra har vært så sterk som da jeg begynte med sjakk, det er liksom 3-åringens perspektiv. Å bli en voksen sjakkspiller innebærer mye voksesmerter.

 

Men det er det ambivalente med å spille lengre partier, i det hele tatt med et spill man kan tape og vinne. Man vil vel gjerne vinne? Vil man ikke? Eller er det viktigere å vinne på en gitt måte, med voldelig angrepsjakk, iskaldt forsvarspill, med pragmatisk unversalisme, strategisk dybde eller posisjonell følelse? Er det bedre å gå for seier heller enn remis, selv om man risikerer tape? Er det dyktighet eller dårlig karma å spille psykologisk? For egen del liker jeg Simen Agdesteins forventninger da han spilte Norway Chess i fjor: Å få et interessant parti. Det ligger nærmest undertegnedes håp og forventninger før et parti sjakk.

Partiet Akselpaksel-blodbuse var slik sett rundens parti, og skal jeg sette et tall vil jeg si det var 2/3 interessant. Sluttspillet var antagelig også interessant, kanskje var det remis. Hvem vet.

Partiet larswerme-captainSpook var ikke interessant. Det var et parti hvor den ene spilleren hadde forelsket seg i ideen om å spille interessant sjakk. Og gjøre det raskt. Skjære gjennom variantene med sylskarp taktikk, vekk med alle unødvendige trekk og utregninger, det enkle er det beste. Det sies at veien er kort fra geni til idiot. Vel, ikke i sjakk. Hvit spilte solid i åpningen, og svart veivet rundt med øksa for å straffe hvit sin passive og tvilsomme åpning. Det skal sies, vi så i runde 1 at hvit med rent hell unngikk et margkløyvende slag. Men i rundens parti var ikke slaget der, hvit spilte rett og slett solid og sunn sjakk i åpningen, og svart kappet av seg venstrearmen sånn ved albuen et sted istedenfor.

 

"Fort og gæli!" som en turneringsdeltager lakonisk kommeterte. Joda, man kan alltid slåss videre, det går en stund og man kan håpe, det fantes noen muligheter for svindel i mudrete vann. Men vissheten av å ha mistet den ene armen er langt, langt greiere enn vissheten av å ha vært en idiot! Å gi seg med en gang er i hvert fall en erkjennelse av at man ikke er en idiot hele tiden..

 

Så ja, sjakk er brutalt. Det er farlig å forvente at man skal vinne. Det er partiet som helhet, dine trekk og motstanderens trekk som legger premissene og tegner opp landskapet partiet befinner seg i. Så må man som spiller lese kart og terreng, og velge sine egne veier. Med respekt.

 

Stillingen etter 4 runder:

Akselpaksel 3,5 poeng

captainSpook, larswerme 2 poeng

blodbuse 0,5 poeng

 

Så er det vel bare å begynne runde 5. Lykke til!

Online Now