x
Sjakk - Spill & Lær

Chess.com

GRATIS - i Google Play

GRATIS - i Win Phone-butikken

VIS
De yngste sjakkstjernene

De yngste sjakkstjernene

Nyheten om fire år gamle Misha Osipov som slo en stormester ble spredd som ild i tørt gress. Det må ha vært ny rekord med stor margin. Mange tror at lille Misha en dag helt sikkert kommer til å bli verdensmester.

Foto: Chess.com/Maria Emelianova.

Så - er vi heldige og får observere progresjonen til sjakkhistoriens største geni?

Jeg ville ikke trukket den konklusjonen uten videre, da jeg kjenner til alt for mange historier om unge sjakkspillere som var spådd lysende karrierer. En av de nyeste eksemplene er historien om Nicholas Nip. I mars 2008 skrev USCFs hjemmeside en nyhetsartikkel om tidenes yngste mesterspiller. Nicholas fikk tittelen bare ni år og 11 måneder gammel, og knuste Hikaru Nakamuras rekord som tidligere hadde stått i et tiår. 

Berømmelsen akselererte, og Nicholas endte på det som den gang var en av de mest populære TV-showene - "Regis and Kelly".

Det amerikanske sjakkmiljøet ble veldig opprømte. Logikken var selvsagt veldig enkel: Dersom barnet slo Hikarus rekord måtte han jo være Nakamura 2.0! Bare les noen av kommentarene under artikkelen om ham: "Sjakkens fremtid er i denne unge mannens hender", "Searching for Nicholas Nip", osv.

Den siste kommentaren refererer til filmen "Searching for Bobby Fischer." Ironisk nok har så absolutt den gamle verdensmesteren og Nicholas Nip noe til felles: Begge trakk seg tilbake fra sjakken etter sine største triumfer. Ja, du leste riktig - den 10 år gamle gutten pensjonerte seg fra sjakk og har i følge USFCs hjemmeside ikke spilte et eneste ratet sjakkparti siden 2008. 

For å få en idé om Nicholas spillestyrke - her er et av hans siste partier:

Et av sjakkens mest hypede vidunderbarn var Ernest Kim. På slutten av 1950-tallet var navnet hans over alt. Han ble til og med vist i en sovjetisk dokumentarfilm (begynner på 0:30).

Bilder av ham prydet forsidene av den tids mest innflytelsesrike sjakkmagasin:

null

Bildeteksten sier: "Tashkent Pioneer-palasset. Den seks år gamle gruppe tre-spilleren Ernest Kim spiller mot gruppe to-spilleren Khurshid Muratov. Treneren deres G. Shakh-Zade ser på."

Ernest Kim var også stjernen i en bok publisert i 1961 av Tashkent-mesteren Birbraget. Her er et bilde fra kapittelet "den femårige mesteren."

null

Bildeteksten sier: "Det er ikke enkelt å spille mot unge Ernest!"

Det er vanskelig å skille hypen fra sannheten. Partiene en finner i databasen skaper bare ytterligere forvirring. Døm selv:

Det oppgis at dette partiet ble spilt i 1953 - året Ernest Kim ble født! Dessuten kan måten sort spille på, som resulterte i remis mot en legendarisk sovjetisk stormester, virkelig forvirre deg. Det ser definitivt ikke ut som en gruppe 3-spiller (deres gruppe 3-spillere samsvarer omtrent med en gruppe 4-spiller hos systemet til Norges Sjakkforbund).

Dette og flere andre motsigelser fikk mange til å lure på om Ernest Kim i det hele tatt eksisterte, eller om han bare var et produkt i sovjetisk propaganda. La meg imidlertid forsikre deg om at der så absolutt fantes en veldig talentfull gutt som het Ernest Kim. Selv så jeg ham aldri i levende live, men 20 år senere var jeg elev ved det samme Pioneer-palasset som ble avbildet på forsiden av "Sjakk i Sovjet"-magasinet. Jeg kjente mange som enten hadde undervist eller deltatt i de samme arrangementene som Ernest Kim. Jeg ble på et tidspunkt kjeftet på av den høyt aktede mesteren Mamadzhon Mukhitdinov, som den gang skrev en veldig kort artikkel for å få stopp på hypen rundt Ernest Kim. Der advarte han mot at kjedisstatusen ville ødelegge den talentfulle gutten. Det ser dessverre ut som det var nettopp dette som skjedde, da det ikke er klart verken hvorfor Ernest Kim forsvant fra sjakkverdenen eller hvor han er nå.

Det er forresten underholdende å spore opp skjebnen til de tre guttene fra den tidligere nevnet Birbager-boken. Den største hypen var altså rundt Ernest Kim, men deretter beskrev forfatteren den lyse fremtiden til et annet vidunderbarn - Gregory Barenboym. Til slutt nevnte Birgrager en talentfull femåring fra byen Uzbek i Almalyk, som allerede kunne skrive sjakktrekk (ingen stor overraskelse i og med at han hadde spilt sjakk siden han var tre år). Guttens navn var Georgy Agzamov.

En legger merke til at barnas sjakkprestasjoner etterhvert slettes ikke samsvarte med hva hypen rundt dem hadde fått folk til å forvente. Ernest Kim forsvant altså bare rett og slett fra sjakkverden, mens Gregory Barenboym ble en sterk kandidatmester (og kom seg på et tidspunkt til 2200 i rating). Som tenåring var jeg veldig stolt da jeg klarte å slå ham. Men det var selvsagt Georgy Agzamov som kom lengst i sjakken. Ikke bare ble han sentralasias første stormester, men han vant også en rekke internasjonale turneringer og ble godt kjent for sin karakteristiske måte å spille sjakk på.

Kallenavnet hans "клещ" (som på russisk betyr midd) minner om betydningen bak GM Adams kallenavn "edderkoppen". Dessverre ble Georgy Agzamovs sjakkarriere avbrutt av en tragisk død.

La oss returnere til Misha Osipov.

null

Foto: Chess.com/Maria Emelianova.

En rekord gutten helt sikkert har satt er omfanget av hypen som har opptått rundt prestasjonen hans. Takket være moderne massemedier og internett er han langt foran Ernest Kim på det området. Kan foreldrene og trenerne til den lille gutten dessuten klare å skjerme ham fra overdreven oppmerksomhet kan han så absolutt bli en stor sjakkspiller. Klarer de det imidlertid ikke blir han nok bare enda en ung sjakkstjerne som ble totalt utbrent. 

Pålogget nå